Skomværvalsen
Og skuta het ”Skomvær” av Risør by
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Det synger i vanter og stag på ny
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
For titusen ramsalte mil har hun pløyd,
og ryggen på mangen en gast har hun bøyd, og høyt har vi levet og mangt har vi døyd,
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Refreng:
Hør skipsklokkens klang!
Det var en gang!
Så kaster vi loss til den gamle sang: Verden er liten når vinden er god, – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Når skumværet sto som en røyk om baug
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Hun seilte fra både “Hollender” og “Draug” – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
For “Skomvær” het skuta og likte seg best når seilene spentes i storm fra sørvest.
Da fløy hun av gårde som stormfugler flest – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Stand by, gamle gutter, når klokken slår – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Stand by, gamle gutter, med havsalt i hår – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Om skipper og skute har funnet sin grav og mangen en rabbagast er mønstret av skal ”Skomvær” få seile på minnenes hav – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Tekst: Erik Bye Melodi: Bjarne Amdahl
“Din barndoms by”
Etter et dikt av sjøkaptein Carl Danielsen.
Mel: “Jeg er en fattig trubadur.”
I mange, mange, lange år
jeg fristet har en sjømanns kår –
og minner har jeg mange av
fra alle verdens hav.
Jeg har sett delta´t ved Isar –
plantasjene på Zanzibar .
Port Nallet hvor de flyndra tar .
men tanken hjemad drar.
For det finns ikke noe som din barndomsby.
Nei, det finns ikke noe som din barndoms by,
Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –
men det finns ikke noe som din barndomsby.
Ja visst, er Middelhavet blått
og leden inn til Rio flott –
og New York har jo som bekjent
sitt frihetsmonument.
Ja, mye stort – det har jeg sett,
men barndomsbyens silhuett
når den av horisonten gror
er størst av alt på jord.
For det finns ikke noe som din barndoms by.
Nei, det finns ikke noe som din barndoms by.
Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –
men det finnes ikke noe som din barndoms by.
Du ser det kanskje ikke når
du daglig i den hjemby går.
Men sitter du i fremmed lang
og langt fra hjemlig strand –
ja, ute i en tropenatt
da vil du alltid ønske at
de hus rundt omkring deg ser
er hjembyens kvarter.
For det finns ikke noe som din barndoms by
Nei, det finns ikke noe som din barndoms by.
Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –
men det finns ikke noe som din barndoms by.
“Risørflekken”
Mel: “Daisy Bell”
RISØRFLEKKEN – kjenne´ du inte den?
RISØRFLEKKEN – sjømannens beste venn.
Åhen har du seilt i verden
og kommer hjem fra ferden,
så ser du den –
som sola renn´
der den lyser mot himmelen.
Oslo har Rådhuse´. Å har vi?
RISØRFLEKKEN
New York har Frihetstatuen, de –
Flekken vår overgår den.
Vi har jo også kanonene
vægteren gravde opp.
Men blant turistattraksjonene,
hvem rager helt på topp? Jooo!
RISØRFLEKKEN – den e´ blitt populær.
RISØRFLEKKEN – den e´ blitt oss så kjær.
Om vinter´n kan ingen se den – da ligger´n under sneen.
Men når det går mot vår, min venn
lyser FLEKKEN mot deg igjen.
Där går en dans på Sunnanö
Där går en dans på Sunnanö, där dansar Rönnerdahl
Med lilla Eva Liljebäck på pensionatets bal
Och genom fönstren strömmar in från sommarnatten sval
Doft av syrener och jasmin i pensionatets sal
Doft av syrener och jasmin i pensionatets sal
Och lilla Evas arm är rund och fräknig hennes hy
Och röd som smultron hennes mun och klänningen är ny
-Herr Rönnerdahl, det är ju Ni som tar vem Ni vill ha
Bland alla kvinnor jorden runt, det har jag hört, haha!
Bland alla kvinnor jorden runt, det har jag hört, haha!
-Att ta är inte min musik, nej fröken, men att ge
Jag slösar men är ändå rik så länge jag kan se
-Vad ser Ni då, herr Rönnerdahl, kanske min nya kjol?
-Ja, den och kanske något mer. Ta hit en bra fiol!
-Ja, den och kanske något mer. Ta hit en bra fiol!
Det går en dans på Sunnanö till Rönnerdahls fiol
Där dansar vågor, dansar vind och snön som föll i fjol
Den virvlar där, där går ett brus igenom park och sal
Och sommarmorgonen står ljus och södergöken gal
Och lilla Eva dansar ut med fänrik Rosenberg
Och inga fräknar syns på hyn, så röd är hennes färg
Men Rönnerdahl är blek och skön och spelar som en gud
Och svävar i en högre rymd där Eva är hans brud
Och svävar i en högre rymd där Eva är hans brud
“Det er dans på Risør Brygge…”
Lansert av Jens Book Jensen 1942
Tekst: Harald Anton Horjen
Søren på brygga har spilt opp til dans
og de unge har kledt seg i pussen.
I latter og moro og dans uten stans
har nå Hannemor funnet sin Hans.
Der danser Kalle med sleng og med sveis,
hei på deg du hør trekkspillet skratter,
Ola bybud har tatt seg en sving med seg selv,
kom bli med her er moro i kveld…
Det er dans på Risør brygge,
en sommer i skjærgårdens stil,
latter og sang
til trekkspillets klang,
og egget av jentenes lokkende smil
tråkker gutta villig dansen
med den piken de mest har fått kjær,
det er glede og fest
og der ute i vest
synker sol bak skjær.
Dansen den går, tonene rår.
Skjærgårdens sommersang
toner med festlig klang,
Å for et vær
månen er der
seiler så blank og rund
over fjord og sund.
“Risør II”
Mel: Odd Andreassen
Solist:
Her i Risør har vi fått det meste.
Vi har sørlandske holmer og skjær –
og en småby som er blant de beste –
med en fortid så snublende nær.
Solist:
Når en Risør-innbygger vil vise –
han er stolt av den fortid han har,
/ ja, så stemmer han opp en reprise
på en shanty fra seilskute da´r. /
Kor: Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå!
Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.
Solist:
Spør de unge på gater og streder:
Hør, hva skal du bli når du blir stor?
Skal du bli sogneprest eller reder
eller kanskje en stilig major?
Solist:
Neida, svarer de, når vi blir store,
da har vi større mål, kan du tro.
/ Vi vil først og fremst bli med i kore´
til matrosene på Risør II /
Kor:
Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå!
Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.
Solist:
Og nå ha jeg gått rundt her og regna
på behovet for kommende år,
og en datamaskin har opptegna
diagrammer om framtida vår.
Solist: Og i følgende datorens prognoser,
så kan skipperen ta det med ro,
/ for i to hundre år vil matroser
synge shantier på Risør II /¨
Kor:
Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå! Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.
SJELA I VATER
Tekst og musikk: Stian Soli
Intro
Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil
Du sier, du du kan du love
At denne sommern, kan komme en gang til
Vers
Det tøffer og går, vi gynger i takt
Klæra viker for sola, vi blir bedagelig bakt
Ja nå er det oss, denne sommeren er vår
Vi lager fotavtrykk i sjela, det er du og jeg som trår
Ingen av oss vil tøffe hjem
Jeg lukker øya gir livet en klem… og
Refreng
Nå er sjela i vater, horisonten er blå
Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå
Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil
Du sier, du du kan du love
At denne sommern kan komme en gang til
Vers
Så lar vi snekka få gå på dorgende gir
Det nøkker lett og på trå`n får vi makrell og pir
Vi legger til ved et skjær og mens sola blir rød og mett
Så sitter vi ved et bål og synger sanger om…ja kjærlighet
Ingen av oss vil tøffe hjem
Vi synger sanger til kvart over fem…og
Refreng
Nå er sjela i vater, horisonten er blå
Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå
Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil
Du sier, du du kan du love
At denne sommern kan komme en gang til
Stikk/bridge
Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg
Kan komme en gang til
Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg
En gang til
Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg
En gang til
Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg
Refreng (rolig)
Nå er sjela i vater, horisonten er blå
Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå
Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil
Du sier, du du kan du love
At denne sommern kan komme en gang til
Nå er sjela i vater, horisonten er blå
Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå
Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil
Du sier, du du kan du love
At denne sommern kan komme en gang til
Risør – Byen vår fra 1723
Jubileumslåt til Risør
Tekst og melodi: Stian Soli
Vers
Det tøffær noen båtær inn te’ Risør
Så snekkedunken fyller indre havn
Trebåtær i symfoni
Er sommerne beste melodi
Og by’n den tar i mot med åpen favn
Og kikker vi oss rundt og langt tilbake
Tar oss tid til å minnes hvem vi er
Hvite trehus, Risørflekk
Kartell og kirke, skurte dekk
Historien den lever blandt oss her
Refreng
Risør i hundre, ganger tre
Byen vår fra 1723
Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk
Til vår hvite by ved Skagerrak
Til vår hvite by ved Skagerrak
Vers
Og i 1861 sto vi sammen
Og bygde hele solsiden på ny
Det gikk rykter om en kakkelovn
En spekulant, forsikringsklovn
Men se da, for et postkort av en by
Og vår dugnadsånd står fortsatt som en påle
Festivalen vår er bygd på nettopp det
40 gode trebåt-år
Takk til alle, store og små
Refrenget blir symbolet, alle med …å
Refreng
Risør i hundre, ganger tre
Byen vår fra 1723
Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk
Til vår hvite by ved Skagerrak
Til vår hvite by ved Skagerrak
Vers
Så trekk pusten, lukk øya, hiv deg i det
Et svalestup eller et klassisk magaplask
Opp i masta, ta sjansen nå
Finn et trebåtdekk å danse på
Du vet øyeblikk er over ganske raskt
For det er godt å kunne gå seg vill med hjertet
Og kulissene kan jo knapt no bedre bli
Og hvis du står og lurer på
Om kjærligheten den kommer nå
Her i Risør fins det sommerby-magi
Refreng (sakte)
Risør i hundre, ganger tre
Byen vår fra 1723
Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk
Til vår hvite by ved Skagerak
Til vår hvite by ved Skager…
Risør i hundre, ganger tre
Byen vår fra 1723
Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk
Til vår hvite by ved Skagerak
Til vår hvite by ved Skagerak
«Risørvalsen»
Mel: “Skomværvalsen”
Så stemmer vi opp med en høystemt pris
til Risør, vårt paradis,
Den er ikke storslått på noe vis
som Napoli og Paris
Men her har vi skjærgård med måker og tjeld,
og her har vi holmer med blankskurte fjell,
og morild som glitrer om baug og propell
på sjøen en sommerkveld.
(Refreng:)
Og minnenes sang: “Det var engang” –
den toner i luften som sfærisk klang
hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by.
Og ennå går noen i byen vår,
med sjøsprøyt i skjegg og hår,
og øyne som dimmes når tanken går
tilbake til svundre år-
Til tider med klatring i rigg og i rær,
og farefull seiling i alle slags vær,
i kampen for føda, for hus og for klær
for dem som de hadde kjær.
Og minnenes sang: “Det var engang” –
den toner i luften som sfærisk klang
hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by,
Det tynnes i rekkene smått om senn
blant seilskutetidens menn.
En takk skal de ha de som er igjen,
og de som har vandret hen.
Om Risør forandres med tidenes krav,
og mye kan glemmes i hverdagens kav,
så øser vi ennå takknemlige av
historiens minnehav.
Og minnenes sang: “Det var engang” –
den toner i luften som sfærisk klang
hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by.
Har du fyr
Ytterst i verden ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
kan hende du seile tilfeldig som gjest
kan hende du går dær i rute
uansett treng du et punkt som e fast
dær du frakte di skjøre last
det e nokk at det står dær og brenn
en trofast gammel venn
Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
Vår herre sa det når jorda vart te
la det bli lys og det ble det
så sette han sol og måne og
stjerne opp sånn at vi kunne se det
men de som han glemte i skapninges gry
va alle de som e dømt til å fly
på havet i vær og vind
når skodde og mørke sett inn
Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
et landemerke før håp og drøm
helst sku vi la det bemanne
dær skarven flyg og dær seien svøm
ute på kanten av landet
et hus i havet som står han av
og gjør en seilar så glad så glad
og rope så sjøen skvett
æ vil bli sett
Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
Risørsangen”
Mellom holmer og skjær under lyngheiers ly
ligger Risør i vårsolens gull.
Den er din, den er min denne deilige by
og vi elsker dens vårsvangre muld.
Og i minnenes krans er dens navn flettet inn
hvor dens barn enn har ferdes på jord.
Ja,når sjømannen dro for en føyelig vind
ble hans hu ved dens holmer og skjær.
Men det blånende hav bakom holmenes vern,
tenner blodet i lengsel og brann.
Da går ungguttens øye mot synsranden fjern
og hans lengsel til fremmede land.
Og ad åre han heiser sitt seil og hver klut
og han nynner til gangspillets sang
Og så stevner hans skip mot det fremmede ut,
mens hun vinker farvell enn engang.
Men når landet gled ned imot havbrynets kant
og for øyet ble diset og dimt,
Skinnet «Flekken» ennu til den også forsvant
som en prikk i det tåkete skimt.
Og om tidenes skiften har preget vår by
deres kår som her bygger og bor.
Ei ble rokket vår sjømannstands navn eller ry,
som den første ved rigg og ved ror.
Mange slekter er født og er smuldret til støv
siden den gang vår by fikk sitt navn.
Ja, to hundrede ganger har de skiftet løv
disse åser som kranser dens havn.
La oss møtes idag under vårhimlens sus
la oss be for for vår elskede by.
Og la klokkenes klemt fra det eldgamle hus
bære hjertenes ønsker mot sky.
