Skomværvalsen
Og skuta het ”Skomvær” av Risør by

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Det synger i vanter og stag på ny

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
For titusen ramsalte mil har hun pløyd,
og ryggen på mangen en gast har hun bøyd, og høyt har vi levet og mangt har vi døyd,

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Refreng:
Hør skipsklokkens klang!
Det var en gang!
Så kaster vi loss til den gamle sang: Verden er liten når vinden er god, – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Når skumværet sto som en røyk om baug

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Hun seilte fra både “Hollender” og “Draug” – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
For “Skomvær” het skuta og likte seg best når seilene spentes i storm fra sørvest.
Da fløy hun av gårde som stormfugler flest – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Stand by, gamle gutter, når klokken slår – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Stand by, gamle gutter, med havsalt i hår – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Om skipper og skute har funnet sin grav og mangen en rabbagast er mønstret av skal ”Skomvær” få seile på minnenes hav – Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Tekst: Erik Bye Melodi: Bjarne Amdahl

“Din barndoms by”

Etter et dikt av sjøkaptein Carl Danielsen.

Mel: “Jeg er en fattig trubadur.”

I mange, mange, lange år

jeg fristet har en sjømanns kår –

og minner har jeg mange av

fra alle verdens hav.

Jeg har sett delta´t ved Isar –

plantasjene på Zanzibar .

Port Nallet hvor de flyndra tar .

men tanken hjemad drar.

For det finns ikke noe som din barndomsby.

Nei, det finns ikke noe som din barndoms by,

Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –

men det finns ikke noe som din barndomsby.

Ja visst, er Middelhavet blått

og leden inn til Rio flott –

og New York har jo som bekjent

sitt frihetsmonument.

Ja, mye stort – det har jeg sett,

men barndomsbyens silhuett

når den av horisonten gror

er størst av alt på jord.
For det finns ikke noe som din barndoms by.

Nei, det finns ikke noe som din barndoms by.

Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –

men det finnes ikke noe som din barndoms by.

Du ser det kanskje ikke når

du daglig i den hjemby går.

Men sitter du i fremmed lang

og langt fra hjemlig strand –

ja, ute i en tropenatt

da vil du alltid ønske at

de hus rundt omkring deg ser

er hjembyens kvarter.

For det finns ikke noe som din barndoms by

Nei, det finns ikke noe som din barndoms by.

Jeg har sett de kjente stedene som har et større ry –

men det finns ikke noe som din barndoms by.

“Risørflekken”

Mel: “Daisy Bell”

RISØRFLEKKEN – kjenne´ du inte den?

RISØRFLEKKEN – sjømannens beste venn.

Åhen har du seilt i verden

og kommer hjem fra ferden,

så ser du den –

som sola renn´

der den lyser mot himmelen.

Oslo har Rådhuse´. Å har vi?

RISØRFLEKKEN

New York har Frihetstatuen, de –

Flekken vår overgår den.

Vi har jo også kanonene

vægteren gravde opp.

Men blant turistattraksjonene,

hvem rager helt på topp? Jooo!

RISØRFLEKKEN – den e´ blitt populær.

RISØRFLEKKEN – den e´ blitt oss så kjær.

Om vinter´n kan ingen se den – da ligger´n under sneen.

Men når det går mot vår, min venn

lyser FLEKKEN mot deg igjen.

Där går en dans på Sunnanö

Där går en dans på Sunnanö, där dansar Rönnerdahl
Med lilla Eva Liljebäck på pensionatets bal
Och genom fönstren strömmar in från sommarnatten sval
Doft av syrener och jasmin i pensionatets sal
Doft av syrener och jasmin i pensionatets sal

Och lilla Evas arm är rund och fräknig hennes hy
Och röd som smultron hennes mun och klänningen är ny
-Herr Rönnerdahl, det är ju Ni som tar vem Ni vill ha
Bland alla kvinnor jorden runt, det har jag hört, haha!

Bland alla kvinnor jorden runt, det har jag hört, haha!

-Att ta är inte min musik, nej fröken, men att ge
Jag slösar men är ändå rik så länge jag kan se
-Vad ser Ni då, herr Rönnerdahl, kanske min nya kjol?
-Ja, den och kanske något mer. Ta hit en bra fiol!

-Ja, den och kanske något mer. Ta hit en bra fiol!

Det går en dans på Sunnanö till Rönnerdahls fiol
Där dansar vågor, dansar vind och snön som föll i fjol
Den virvlar där, där går ett brus igenom park och sal
Och sommarmorgonen står ljus och södergöken gal

Och lilla Eva dansar ut med fänrik Rosenberg
Och inga fräknar syns på hyn, så röd är hennes färg
Men Rönnerdahl är blek och skön och spelar som en gud
Och svävar i en högre rymd där Eva är hans brud

Och svävar i en högre rymd där Eva är hans brud

“Det er dans på Risør Brygge…”

Lansert av Jens Book Jensen 1942

Tekst: Harald Anton Horjen

Søren på brygga har spilt opp til dans

og de unge har kledt seg i pussen.

I latter og moro og dans uten stans

har nå Hannemor funnet sin Hans.

Der danser Kalle med sleng og med sveis,

hei på deg du hør trekkspillet skratter,

Ola bybud har tatt seg en sving med seg selv,

kom bli med her er moro i kveld…

Det er dans på Risør brygge,

en sommer i skjærgårdens stil,

latter og sang

til trekkspillets klang,

og egget av jentenes lokkende smil

tråkker gutta villig dansen

med den piken de mest har fått kjær,

det er glede og fest

og der ute i vest

synker sol bak skjær.

Dansen den går, tonene rår.

Skjærgårdens sommersang

toner med festlig klang,

Å for et vær

månen er der

seiler så blank og rund

over fjord og sund.

“Risør II”

Mel: Odd Andreassen

Solist:

Her i Risør har vi fått det meste.

Vi har sørlandske holmer og skjær –

og en småby som er blant de beste –

med en fortid så snublende nær.

Solist:

Når en Risør-innbygger vil vise –

han er stolt av den fortid han har,

/ ja, så stemmer han opp en reprise

på en shanty fra seilskute da´r. /

Kor: Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå!

Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.

Solist:

Spør de unge på gater og streder:

Hør, hva skal du bli når du blir stor?

Skal du bli sogneprest eller reder

eller kanskje en stilig major?

Solist:

Neida, svarer de, når vi blir store,

da har vi større mål, kan du tro.

/ Vi vil først og fremst bli med i kore´

til matrosene på Risør II /

Kor:

Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå!

Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.

Solist:

Og nå ha jeg gått rundt her og regna

på behovet for kommende år,

og en datamaskin har opptegna

diagrammer om framtida vår.

Solist: Og i følgende datorens prognoser,

så kan skipperen ta det med ro,

/ for i to hundre år vil matroser

synge shantier på Risør II /¨

Kor:

Å hiv, hiv hå – hal toppseil, my boys, hiv hå! Å hiv, hiv hå, for Risør II seiler nå.

SJELA I VATER

Tekst og musikk: Stian Soli

Intro

Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil

Du sier, du du kan du love

At denne sommern, kan komme en gang til

Vers

Det tøffer og går, vi gynger i takt

Klæra viker for sola, vi blir bedagelig bakt

Ja nå er det oss, denne sommeren er vår

Vi lager fotavtrykk i sjela, det er du og jeg som trår

Ingen av oss vil tøffe hjem

Jeg lukker øya gir livet en klem… og

Refreng

Nå er sjela i vater, horisonten er blå

Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå

Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil

Du sier, du du kan du love

At denne sommern kan komme en gang til

Vers

Så lar vi snekka få gå på dorgende gir

Det nøkker lett og på trå`n får vi makrell og pir

Vi legger til ved et skjær og mens sola blir rød og mett

Så sitter vi ved et bål og synger sanger om…ja kjærlighet

Ingen av oss vil tøffe hjem

Vi synger sanger til kvart over fem…og

Refreng

Nå er sjela i vater, horisonten er blå

Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå

Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil

Du sier, du du kan du love

At denne sommern kan komme en gang til

Stikk/bridge

Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg

Kan komme en gang til

Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg

En gang til

Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg

En gang til

Tøffe tøffe tøff, tøffe tøffe tøff , tøffe sammen med deg

Refreng (rolig)

Nå er sjela i vater, horisonten er blå

Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå

Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil

Du sier, du du kan du love

At denne sommern kan komme en gang til

Nå er sjela i vater, horisonten er blå

Ingen lodd i livet, jeg legger hodet på skrå

Du kiler og hvisker, jeg får en arm og et smil

Du sier, du du kan du love

At denne sommern kan komme en gang til

Risør – Byen vår fra 1723

Jubileumslåt til Risør                                                  

Tekst og melodi: Stian Soli

Vers

Det tøffær noen båtær inn te’ Risør

Så snekkedunken fyller indre havn

Trebåtær i symfoni

Er sommerne beste melodi

Og by’n den tar i mot med åpen favn

Og kikker vi oss rundt og langt tilbake

Tar oss tid til å minnes hvem vi er

Hvite trehus, Risørflekk

Kartell og kirke, skurte dekk

Historien den lever blandt oss her

Refreng

Risør i hundre, ganger tre

Byen vår fra 1723

Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk

Til vår hvite by ved Skagerrak

Til vår hvite by ved Skagerrak

Vers

Og i 1861 sto vi sammen

Og bygde hele solsiden på ny

Det gikk rykter om en kakkelovn

En spekulant, forsikringsklovn

Men se da, for et postkort av en by

Og vår dugnadsånd står fortsatt som en påle

Festivalen vår er bygd på nettopp det

40 gode trebåt-år

Takk til alle, store og små

Refrenget blir symbolet, alle med …å

Refreng

Risør i hundre, ganger tre

Byen vår fra 1723

Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk

Til vår hvite by ved Skagerrak

Til vår hvite by ved Skagerrak

Vers

Så trekk pusten, lukk øya, hiv deg i det

Et svalestup eller et klassisk magaplask

Opp i masta, ta sjansen nå

Finn et trebåtdekk å danse på

Du vet øyeblikk er over ganske raskt

For det er godt å kunne gå seg vill med hjertet

Og kulissene kan jo knapt no bedre bli

Og hvis du står og lurer på

Om kjærligheten den kommer nå

Her i Risør fins det sommerby-magi

Refreng (sakte)

Risør i hundre, ganger tre

Byen vår fra 1723

Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk

Til vår hvite by ved Skagerak

Til vår hvite by ved Skager…

Risør i hundre, ganger tre

Byen vår fra 1723

Fyr opp totakter’n og bli med på et samla tusen takk

Til vår hvite by ved Skagerak

Til vår hvite by ved Skagerak

«Risørvalsen»

Mel: “Skomværvalsen”

Så stemmer vi opp med en høystemt pris

til Risør, vårt paradis,

Den er ikke storslått på noe vis

som Napoli og Paris

Men her har vi skjærgård med måker og tjeld,

og her har vi holmer med blankskurte fjell,

og morild som glitrer om baug og propell

på sjøen en sommerkveld.

(Refreng:)

Og minnenes sang: “Det var engang” –

den toner i luften som sfærisk klang

hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by.

Og ennå går noen i byen vår,

med sjøsprøyt i skjegg og hår,

og øyne som dimmes når tanken går

tilbake til svundre år-

Til tider med klatring i rigg og i rær,

og farefull seiling i alle slags vær,

i kampen for føda, for hus og for klær

for dem som de hadde kjær.

Og minnenes sang: “Det var engang” –

den toner i luften som sfærisk klang

hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by,

Det tynnes i rekkene smått om senn

blant seilskutetidens menn.

En takk skal de ha de som er igjen,

og de som har vandret hen.
Om Risør forandres med tidenes krav,

og mye kan glemmes i hverdagens kav,

så øser vi ennå takknemlige av

historiens minnehav.

Og minnenes sang: “Det var engang” –

den toner i luften som sfærisk klang

hvisker om skuter og menn som ga rang og ry til den hvite by.

Har du fyr

Ytterst i verden ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
kan hende du seile tilfeldig som gjest
kan hende du går dær i rute
uansett treng du et punkt som e fast
dær du frakte di skjøre last
det e nokk at det står dær og brenn
en trofast gammel venn

Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

Vår herre sa det når jorda vart te
la det bli lys og det ble det
så sette han sol og måne og
stjerne opp sånn at vi kunne se det
men de som han glemte i skapninges gry
va alle de som e dømt til å fly
på havet i vær og vind
når skodde og mørke sett inn

Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

et landemerke før håp og drøm
helst sku vi la det bemanne
dær skarven flyg og dær seien svøm
ute på kanten av landet
et hus i havet som står han av
og gjør en seilar så glad så glad
og rope så sjøen skvett
æ vil bli sett

Har du fyr
har du løkte langs din vei
har du fyr
et signal om riktig lei
ei lampe som gløde i mørke
og lose dæ ut og frem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem
som tar dæ bort og hjemmefra
men også tar dæ hjem

Risørsangen”

Mellom holmer og skjær under lyngheiers ly
ligger Risør i vårsolens gull.
Den er din, den er min denne deilige by
og vi elsker dens vårsvangre muld.

Og i minnenes krans er dens navn flettet inn
hvor dens barn enn har ferdes på jord.
Ja,når sjømannen dro for en føyelig vind
ble hans hu ved dens holmer og skjær.

Men det blånende hav bakom holmenes vern,
tenner blodet i lengsel og brann.
Da går ungguttens øye mot synsranden fjern
og hans lengsel til fremmede land.

Og ad åre han heiser sitt seil og hver klut
og han nynner til gangspillets sang
Og så stevner hans skip mot det fremmede ut,
mens hun vinker farvell enn engang.

Men når landet gled ned imot havbrynets kant
og for øyet ble diset og dimt,
Skinnet «Flekken» ennu til den også forsvant
som en prikk i det tåkete skimt.

Og om tidenes skiften har preget vår by
deres kår som her bygger og bor.
Ei ble rokket vår sjømannstands navn eller ry,
som den første ved rigg og ved ror.

Mange slekter er født og er smuldret til støv
siden den gang vår by fikk sitt navn.
Ja, to hundrede ganger har de skiftet løv
disse åser som kranser dens havn.

La oss møtes idag under vårhimlens sus
la oss be for for vår elskede by.
Og la klokkenes klemt fra det eldgamle hus
bære hjertenes ønsker mot sky.