Risør Sjømannsforening ble stiftet for 150 år siden, 8. februar 1873. Det hadde vært sjømenn i Risør og distriktet lenge før dette. Deres innsats var viktig i utviklingen av lokalsamfunnet. De økonomiske forhold for sjømannen og familien var harde hvis ulykken skulle ramme. Havet gir – havet tar var en realitet. Bare i årene 1880-81 forliste 18 Risør-registrerte seilskuter. I perioden 1861 – 1920 står Risør oppført med 415 hjemmehørende skuter hvorav ca 200 forliste. Det ble mange enker og farløse barn i byen. Det var først med opprettelsen av «Understöttelsescassen for uheldige Sömænd i Österrisöer By- og Tolddistrikt» i 1820 at det ble noen ordning for bistand til de uheldige. To av hver tredje mann i Risør og distriktet hadde vært til sjøs i seilskutetiden. Sjømannen brakte den store verden til lille Risør.

D/S «Hestmanden» – Det heldige skipet – seilte  under begge verdenskrigene i den farefylte konvoifarten over Atlanterhavet. Vektlegging av krigsseilernes innsats i de to verdenskrigene er således naturlig.

Skipsfartens «gullalder», på slutten av 1950-tallet og to årtider frem, uteregistreringer, NIS og olje/gasseventyret i Nordsjøen er viktige å få belyst av tidsvitnene, før de går fra borde. I Sjømannsforeningens jubileumsbok «Den lange reisen» gjøres det. Uten Foreningen ville tidligere generasjoners innsats til sjøs vært gjemt og glemt.