24 åringen som vant «årets privatrestaurerte motorbåt» i 2016En rørende historie om 24 åringen som vant prisen «årets privatrestaurerte motorbåt» i 2016

 I Aktuelt

Glenn Andresen er en av våre yngste entusiaster med sine 24 år.
Han kommer fra Brevik har hele sitt liv vært bosatt langs kysten. Pappa var sjømann. Her kan du lese historien om Glenn fra han  overtok en av de eldste Stavern sjektene, som lå og forfalte, til han året etter fikk prisen som «årets privatrestaurerte motorbåt» på Risør Trebåtfestival 2016.

Glenn Andresen

Glenn forteller selv;
Jeg har alltid likt trebåter bedre en plast og metall, mulighetene ligger i treverket, muligheten til å få noe naturlig til å flyte, forme det slik du ønsker og få det til å se vakkert ut. Min første trebåt var en flott båt, en 23 fots Grimstad snekke med overbygg, problemet med denne var all råten ombord og min manglende kompetanse til å fikse det. Jeg fikk «trebåtangst» da jeg var 17 år, jeg syntes trebåt var det flotteste av farkoster men jeg var redd trebåter var så ufattelig mye arbeid.

Men da jeg flyttet til Larvik i 2013 fant jeg ut at ting ikke var så forferdelig vanskelig i et miljø fullt av trebåt entusiaster! Jeg la merke til det store engasjementet alle hadde, ikke bare for sine egne prosjekter men også for andre sine prosjekter, folk kom til og hjalp der det var behov! En hjelpende hånd var ikke langt unna. Det var da jeg meldte meg inn i Kystlaget Fredriksvern, trebåt angsten var i ferd med å bli helbredet!

Jeg fikk et større nettverk av gode og hjelpsomme mennesker via kystlaget, historier og prosjekter inspirerte meg, jeg jobbet en hel del på Z-96 som driftes av kystlaget, dette var min oldefars fiskebåt, som han også drev alkejakt med. Det var da Lars Aksel Solberg, en ildsjel som har jobbet hardt for kystkulturen og sjektekanalen i Stavern kom bort til meg og lurte på om jeg var interessert i ei sjekte? For han hadde nemlig hørt av noen at en av de eldste Staverns bygde sjektene lå og forfalt på båtopplaget. Jeg kjørte ned og kikket, den så tilsynelatende bra ut, men under mye mye lakk og maling skjulte det seg mye rart! Jeg fikk kontroll på båten, satt henne til tørk og startet arbeidet.

Mjølnir Mjølnir2

Målet jeg satt meg var å vinne beste restaurerte motorbåt på Risør Trebåtfestival, det var det som motiverte meg en god del, desto mer jeg tenkte på prisen desto mer pirkete ble jeg!

All hjelpen jeg fikk og det sosiale rundt det hele var den største motivasjonen. Hadde det ikke vært for det store engasjementet kystlaget Fredriksvern og ildsjelene i Stavern har for å få ungdom til å interessere seg for kystkultur så ville nok hverken jeg eller Z337 vært der vi er i dag!

Z-337 er den eldste kjente Stavern sjekta pr.dags dato
Hun ble ferdigstilt i 1936 og sjøsatt da hun fikk motor i 1937, derav registrerings nr Z-337. Hun fikk da en 1937 modell 4,5hk Sleipner motor som fremdrift. Men etter mange års tjeneste som fiskesjekte gikk hun opp i sømmene. Det var flere av bordene og stevnene som begynte å ta til seg fukt og råte, de originale jernnaglene rustet i stykker og slapp taket, hun lakk en del vann i 2010 og forut for dette. Hun var satt inn med provisoriske tetningsmidler som ikke gjorde råte saken noe bedre.

Men i oktober 2014 fant jeg henne, hun hadde da stått rundt 3 år på land, jeg kontakter eier som bodde i Drammen og avtalte å kjøpe henne for 6000 kr mot at jeg reparerte henne! Jeg slo til, etter et år med intens arbeid, 1000 timer i ren snekker jobb, 300 timer med motor og skrapearbeid så hun dagens lys, hun ble sjøsatt den 8 juli 2016, og klargjort til Risør Trebåtfestivalen 2016. Det var etter omlag 1300 timer arbeid og i overkant av 70.000 kr i utgifter. I dag er hun taksert til 100.000 kr.

Jeg har hatt flere uvurderlige coacher og fagfolk med i prosjektet for å få dette til.
Til venstre i bildet under ser vi Lars Aksel Solberg, forfatteren av sjekteboka. Han har coachet og forklart hvordan båtene var på den tiden de var i daglig drift, han er også mannen som gav meg opplysninger om at båten som var til salgs og opplysninger til vedkommende som hadde den. Han er også en mann som har kjempet for sjektekanalen, han tok omtrent egenhendig opp kampen om fiskernes hus i Stavern mot kommune og selskap som ville gjøre en av Staverns mest omtalte kystkulturrelaterte hus om til bar og isbar, Lars vant! Det ble kystkultursenter istedenfor!
Til høyre ser dere Thor Ivar Gulliksen, han som fortjener den største heder og ære for restaureringen av båten, dette er båtbyggern/snekkeren som har brukt og loggført over 1000 timer på båten min, byttet 5 bord, 7 toppspant og bunnstokker, skjøtet kjølen, formet ut ny akterstevn ut av eike stykket Dag Oppen Berntsen kom med. Han bygde opp nye dolbord, listverk, motorbedding, benker, halsklutene forut og akterut, Han har lagt så mye arbeid ned i Z-337 at det er helt ufattelig. Presisjonen til denne karen er helt utrolig!
Lars Aksel Solberg
Tor Ivar Gulliksen

På det neste bilde under teksten ser dere min far Bjørn Andresen. Han og jeg har stått side om side. Vi skrapet båten fri for maling, lakk og bunnstoff på under 4 uker.

Far har alltid vært der om det er noe, alltid støttet prosjektene mine selv om han har uttrykt skepsis, han ønsket meg inn i sjekte miljøet i Stavern da han har et stekt forhold til Staverns sjekta z-96 som han er oppvokst i sammen med sin bestefar Hans Arthur Nilsen.
Det var en periode hvor jeg mistet sertifikatet over en kort periode hvor han alltid dukket opp kl 1800 omtrent vær dag, da kjørte vi sammen ut til skuret, der ble vi til seint på kveld/natt, noen ganger ble det så seint som 00:00 det er sent da en skal opp kl 06 hver dag. Men motiverte var vi så vi la alltid opp en liten slagplan på hvor og hva vi skulle bruke dagen på, mange dager ble man litt lei av skraping, da skle vi litt ut å jobbet med litt andre oppgaver for å øke moralen og få litt brekk fra den ensformige skrapingen selv om dette måtte gjøres.
Han far var veldig skeptisk da jeg sa jeg skulle kjøre z-337 for egen maskin ned til Risør, han var redd det skulle skje noe på ferden nedover. Vi reiste ned til Helgeroa hvor vi hadde satt båtene før trebåtfestivalen slik at vi skulle slippe det uværet som var over Rakke. Far gikk med på at vi skulle reise på natten sammen med min tremenning Jørn Rosenkilde og hans kamerat Kenneth Myrann, han skulle også ta med samboeren min Sunniva Rydberg ombord i krysseren sin da jeg ikke ønsket å ha henne ombord i den åpne sjekta i det mørket med den sjøen og det været. Jørn og Kenneth dro sammen i egen sjekte. det var ikke lett å få 60 åringen med på en sånn tur, det viste seg å være et kjempe drittvær!
Det var helt mørkt da vi dro mot Risør fra Helgeroa kl 2300, det var så høye bølger på utsiden av Langesund at når jeg lå på toppen av bølgene så var Staverns krysseren til far nede i bølgedalen! Slik gikk det, plutselig var Jørn og Kennet borte vekk, så dukket far opp, så forsvant far, Kennet og Jørn dukket opp. Vi ble jaget av en container båt som duret med tåkeluren.. det ble så mye på engang for han far da han mistet håndfestet i båten og slo seg utenfor Langesund, da ga vi oss og gikk inn til Langesund for å vente til det verste av uvær hadde gitt seg. Det var koselig og sitte alle mann samlet i krysseren til far inne i Langesund til tross for at vi var klissvåte, stemningen var på topp å vi tok oss et par øl mens vi pratet om den ville ferden over den korte strekken før vi omsider la oss. To timer på øyet våknet jeg av far hadde kokt opp kaffe, Jørn og Kenneth var på plass! Vi var igang igjen kl 04 på morgen fra Langesund, været var løyet og turen gikk smertefritt videre.
Så han far har bistått på alt som er. Han var meget kry da jeg fullførte det jeg sa jeg skulle, kjøre til Risør for egen maskin! 
Bjørn Andresen
 Tore Johansen

Mannen som får kaffe heter Tore Johansen også kalt «Tore eikebåt». Han har hjulpet meg med masse småtterier fra bore hull til akselen og justere motoren.

Jeg nådde målet med å bli kåret til «årets privatrestaurerte motorbåt» på Risør Trebåtfestival 2016.  
Da alle stod å fortalte at det mest sannsynlig ikke ble noen pris var jeg såpass kjepp høy og fortalte dem alle i Stavern at jeg har fått så god hjelp av de mest erfarne og de beste folkene byen hadde å by på! Å jeg skulle kjøre hele veien for egen maskin! Samme hva dem sa, motoren var ikke testkjørt mer en maks 2 timer! Sta var jeg! Tøffet inn til Risør for egen maskin. Skal si deg fløyta fikk en annen melodi etterhvert.
Jeg var meget kry!

 

Juryens begrunnelse for «årets privatrestaurerte motorbåt» 2016
I våre vurderinger skiller juryen mellom ombygging, renovering, tilbakeføring og restaurering. En skinnende blank og plettfri båt, er ikke synonymt med at båten når opp i en av våre kategorier. I valget mellom kandidatene, vektlegger vi blant annet fokus på originalitet og at arbeidet som er utført er i tråd med håndverksmessige tradisjoner og krav. CMB-miljøet er forvaltere av en viktig kulturarv, og det nedlegges et imponerende antall dugnadstimer og store beløp av private penger for å ta vare på den kulturarven som de klassiske motorbåtene representerer. Juryen har registrert imponerende kandidater som Izzabella og Donald, men har festet oss ved en tradisjonsrik bruksbåt. Vi har hatt inngående diskusjoner rundt to sterke sjekte-kandidater, blant dem sjekta (eller koggen) Fram fra 1933 som eies av Kragerø Kystlag. Det er særlig restaureringsteknikken, hvor man med varsomhet og omtanke for helheten har byttet ut deler i tråd med gamle håndverkstradisjoner.

Vinneren i kategorien Årets privatrestaurerte motorbåt, representerer et fantastisk sterkt og kompetent miljø som forvalter en viktig kulturarv på vestfoldkysten. I fjor kom den unge eieren av denne båten til Risør – uten båt. I år er han er med en fullrestaurert en stavernssjekte. Eieren er bare 23 år gammel, og har plukket båten fra hverandre og satt den sammen igjen. Det samme har han gjort med Sleipner-motoren, også den har stått i båten siden den var ny i 1937. Det tekniske og håndverksmessige resultatet er førsteklasses, men det må også fremheves at eieren av båten har nedlagt en kolossal innsats på kort tid for å kunne presentere en nyrestaurert båt her på festivalen.

Prisen for Årets privatrestaurerte motorbåt går til Z-337 Mjølnir fra Stavern og eieren Glenn Arthur Andresen.

Mjølnir3Diplom

Recommended Posts

Leave a Comment

Contact Us

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.

Gratis vårpuss seminar